jeg er ferdig med praksis for denne gang, og feirer skråstrek sørger med en kilo godteri. jeg blir så knyttet til stedene jeg er at det knyter seg i magen hver gang jeg må si takk for meg. nærmer seg bare mer og mer den dagen jeg må stå på mine egne ben, og jeg tror det skremmer meg litt. men fy søren så heldig jeg er, jeg møter jo de mest fantastiske menneskene på veien! nå er det en god stund til jeg trenger sette vekkerklokka på 05.40 igjen, og det er godt. fem uker til neste gang faktisk. da blir det psykiatrisk praksis, så spennende at jeg ikke helt kjenner hva magen føler.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar