The lion`s roar

Jeg er ferdig med psykiatrisk praksis. Ni uker har gått, og jeg står tilbake som et sterkere menneske. Før jeg skulle ut i psykiatrien hadde jeg en del vonde sommerfugler i magen - det var ukjent terreng. Spennende, men helt nytt og fremmed. Disse praksisperiodene er ikke bare lett for sjelen altså. Det å være student, å vite at alt du sier og gjør blir vurdert. Man blir usikker på seg selv noen ganger. Er det nok å være bare meg liksom?, er det lett å tenke. Men det er faktisk som regel det. Nok å være seg selv. Man kan jo i bunn og grunn ikke være noen andre enn seg selv heller, men tanken på at det kanskje ikke skulle være nok, den er ikke god. Men jeg har bestått - som meg selv. Og etter sommerferien begynner jeg å jobbe som vikar der. Jeg er skikkelig stolt av meg selv jeg.