Fy søren! Rendalen altså. Balsam for sjela.

Sputnik

Vår kjæreste Marit! Går også under navnet Sputnesset, Sputnik og MaritTequila. Fin er a, og vi er så glad for at hun henger med oss <3

Zombie

Akkurat nå føles livet litt slik. Håpløst. Neida. Skal ikke overdrive. Men formen i dag er litt håpløs. Malene har reist hjem på sommerferie, alle studentene har også gjort det samme og Trondheim føles litt som en by hvor zombiene har overtatt - altså lite folk. Gudskjelov er det folk i kollektivet og Marit deler bord med meg på lesesalen. Om nøyaktig 31 timer har jeg sommerferie og det skal bli DEILIG.

Just nu

Ikveld er det på med festlua igjen!

Cheers

Helgen har bestått av gutter, vin, sang og fine venner. Nå er det eksamensinnspurt på oss begge to. 

Ferie, du er velkommen.

oh joy!

Eksamenstiden er her. Lykke. Jeg tror aldri jeg ringer så mye rundt, sitter så mye på nettet, går så mye på do, tenker så mye på godteri eller ser så mye ut av vinduet noen annen gang. Hjernen min har liksom sommerferie den nå, og er ikke sånn superinteressert i å skrive oppgave. La oss alle krysse fingrene for at jeg kommer i mål da.

This is how we do it

På balkongen lever tusen blommor. Og øl og vin og sang.

The lion`s roar

Jeg er ferdig med psykiatrisk praksis. Ni uker har gått, og jeg står tilbake som et sterkere menneske. Før jeg skulle ut i psykiatrien hadde jeg en del vonde sommerfugler i magen - det var ukjent terreng. Spennende, men helt nytt og fremmed. Disse praksisperiodene er ikke bare lett for sjelen altså. Det å være student, å vite at alt du sier og gjør blir vurdert. Man blir usikker på seg selv noen ganger. Er det nok å være bare meg liksom?, er det lett å tenke. Men det er faktisk som regel det. Nok å være seg selv. Man kan jo i bunn og grunn ikke være noen andre enn seg selv heller, men tanken på at det kanskje ikke skulle være nok, den er ikke god. Men jeg har bestått - som meg selv. Og etter sommerferien begynner jeg å jobbe som vikar der. Jeg er skikkelig stolt av meg selv jeg.

du måste flytta på rei

Hei søndag, la oss ta en titt på mitt rom!

Hei dere. Idag tenkte jeg at vi skulle ta en nærmere titt på rommet mitt. Her har jeg akkurat nok plass til  alle mine nødvendigheter og små pipperier. 

 Her bor altså jeg. Et bilde får med nesten hele rommet mitt, ganske lite med andre ord.

Her ser dere yndlingshyllen min. Her har jeg verdens fineste sparegris, arvet etter tante, Den lille prinsen, kanskje den søteste boken jeg har lest, seks shotteglass som kommer frem på stuebordet i helgene og den lille ringsamlingen min. Bak grisen kan dere såvidt se kristin og meg, vi klatrer i et tre, kan tippe på at vi var 9 år. Rammen har jeg fått av bestemor.

Et bilde av meg i speilet. Er så glad i det speilet, synes det er som et stort smykke. Fått det/tatt det av mamsen. Har ryddedag idag, husmortørkle er på.

Sovekroken min. Nattbordet kjøpte jeg på loppemarked i fjor sommer, hekleduken har bestemor heklet, og avisholderen bar jeg hjem fra fretex. Leser Shantaram for tiden, men blir så umotivert av tjukkelsen at jeg ikke kommer noen vei. I vinduskarmen står mamma og pappa sammen med en liten rød sopp. Og han du ser bak lampa, drømmemannen.

Et større bilde på sovekroken. De TinTin bildene på veggen kjøpte jeg i Afrika, og blomsterbildet for ti kroner på et loppis. De to bildene på siden er bryllupsbildene til bestemor&bestefar og bestemor&bestefar. Og macen med fin musikk på sengen selvfølgelig.

Her gjør jeg meg i ordning til fest og morro. Lampen kjøpte jeg på et loppis for mange år siden, samme med den rosa parfymeflasken. Kom faktisk bilde av meg i en avis hjemme med den lampa i armen, hehe. 

Må vise dere de tre søte elefantene mine. De kjøpte jeg av Odd i fjor, tror det er yndlingsakene på rommet mitt, etter sparegrisen selvfølgelig. På bildet ser du bestemor&bestefar som nyforelsket par, og bak der meg og en barndomsvenninne på punkerfest i barnehagen, uten fremtenner og veldig blide. Den lille brevfuglen har bestemor gitt meg.

Og her er lesekroken. Selv om den ikke blir så aktivt brukt, er det et fint lagringssted for alle bøkene jeg skaaaaal få lest en gang i fremtiden. Stolen er gammel og hører gården til, Marianne Auli bildet er julegave, ikke ekte desverre, thihi. På veggen henger et brev fra lillesøsteren.
Voilá!